Gruvehistorie 1908 – 2008
Drags gruvehistorie 100 år 1908 – 2008
Artikkelen nedenfor er skrevet av Sverre Nordås, Drag i Årbok for Tysfjord, 2008
Litt historikk
I mai 1908 startet drifta i gruvene på Drag. Det var en som het Radmann som startet det hele. Det var mangel på vante fjellfolk, en svenske som het Karlson begynte som arbeidsleder her.
Det flytta en del nye folk til plassen, noe som fulgte med gruvedrifta. Der blant annet en som het Hans Persa fra Ofoten og Odin Langmo som kom fra Mosjøen. Førstnevnte flytta senere til Tørnes. Da Karlson sluttet overtok Odin Langmo som leder. De første årene gikk transporten fra gruvene med hest og slede. Dette var tungvint siden man var avhengig av det var vinterføre. Så blev det bygd jernbane, fra Jenny-gruva til kaia, det var i 1910.
Hest og slede ble nå brukt fra Lapplegergruva. I den første tida var det hester som drog vognene fra lagerplassen ved sjøen og opp til gruva. Dette arbeidet ble utført av guttunger.
Ned fra gruva ble vognene bremset av voksne. Det var 10 timers skift i gruva, og det var et hardt arbeid da alt gikk manuelt. Arbeidet gikk ut på handboring med feisel og bor, knusing av stein med slegge, opplasting i vogner. Senere ble det bygd skeiderhus ved kaia.
Her ble steinen sortert i kasser, urenheter slått bort med skeiderhammer. Dette arbeidet ble utført av kvinner og ungdom.
På nyåret 1914 overlot Radmann rettighetene til en som het Schattenstein, som da var i gang med gruvedrift i Hundholmen. Så kom Olaf Borgen fra Kongsberg i 1914 og drev som stiger i gruvene på Drag fram til 1922, da flyttet han til Kjøpsvik. Schattenstein drev fram til 1920 da gikk han konkurs.
Midt på året 1926 kom firma Harald Stange & co a/s og starta opp gruvedrifta på Drag.
Nå ble det kjøpt inn to lok og kraftigere skinner, for de gamle var for veike. Stange hadde med en ingeniør som het Mamen og han stod for ombyggingen til transport med lok.
Sommeren 1927 startet Norges lengste streik. Konflikten gjaldt lønnsøkning og rette til å danne fagforening. Det ble ei hard tid for arbeiderne. Men den 18. februar 1929 var overenskomsten i orden, men det hadde tatt 21 måneder. I 1911 ble den første skikkelige kai bygd av Odin Langmo og Hans Persa. Den første tiden ble lastingen utført med trillebår.
Seinere ble det lagt skinner på kaia og vogner som gikk på skinnene.
Vognene ble lastet for hand og skjøvet utover kaia og tippet i båten, vognene tok ca 700kg.
Denne metoden ble brukt til 1962. Stange drev delvis gruvedrift under krigen, (1940-1945) men det var vanskelig med transporten. Så fant Tyskerne ut at de trengte kvarts til rensing av jern, og det ble satt i gang utvinning av kvarts med eksport for Tyskland. Arbeidere ble tvangsutskrevet, og på slutten av krigen var også russefanger i arbeid i gruvene.
Det ble mest brukt i lasting, og de ble drevet svært hardt av tyskerne. Matrasjonene var svært små, men de Norske delte sine matpakker med dem under stor fare for seg selv.
Etter krigen var slutt ble gruvedriften startet opp i 1947, banen ble revet og bygd om til vei.
Transporten av stein ble nå utført med lastebil. I 1936 innstilte Stange gruvedriften da her var fritt for råstoff på Drag. Harald Stange & Co A/S hadde vært en stabil bedrift å arbeide hos.
Men i januar 1957 startet Drag Feltspatbrudd gruvedrift, ved Johan, Einar og Olav Ellingsen. Brødrene Ellingsen ved (Alfred) Kristoffer, Asmund og Rolf Ellingsen startet opp gruvedrift 2. mai 1957. De drev også gruvedrift på Håkonhals og Stefjord og hadde knuseverk på Drag og Håkonhals. De to firmaene drev fram til 1976 og 1977. Da kom firma Minnor inn i bildet, bygde fabrikk og eget vannverk. Med kjærneboring var det funnet ultraren kvarts i Øyvoldsgruva. Folket på Drag så lyst på fremtida. Men etter to års drift var det slutt på den gleden, da var det ”mørke svart.” Flere firma var og så på anlegget, men det ble ikke noe av det, det var stopp. Etter noen år kom firmaet Hustad kalk inn i bildet og startet opp ny produksjon, de driver under firmanavnet Norwegian Crystallites, A/S, kal NC, og er en bedrift i stor vekst.
I løpet av disse hundreårene har det ikke vært dødsulykker i forbindelse med arbeidet i gruvene, noe som må være en rekord.
For å markere dette 100 års jubileum, ble verktøy og en del av det utstyr som ble brukt i den første tiden til gruvedriften utstilt i montre på Asvo. Også en god del bilder og steinsamlingen til Haldor Jenssen fikk plass der. Hos NC fikk vi låne geologen Oscar Nijs for å sortere og stille ut steinen. Han gjorde en kjempejobb. Han laget ei steinsamling hvor steinen lå i sine familier. Stor takk til han. Utstillinga ble åpnet den 27. mai d.å., med presse, folk fra fylke og NC, og Tysfjord kommune tilstede, Drag skole og en masse folk.
Sverre Norås