Botelvatnet har navn etter Botel Nilsdatter Nikka, og ligger ved E6 mellom Drag og Innhavet. Grensa mellom Tysfjord og Hamarøy går gjennom vannet. Stedsnavnet Botelvatnet ble godkjent av Kartverket og skrivemåten ble autorisert i 1991. (Statens kartverk). Det finnes gammetuft ved vannet. (Storjord, 1998). Vannet er ikke registrert med samisk navn, men Botel var navnet som var registrert i kirkeboken da hun ble døpt. Da sønnen ble døpt, står hun oppført som Bolette. Det samiske navnet for disse navnevariantene var Buotha. Vannets navn ble helt sikkert benevnt på samisk, som Buothajávvre.

Hvem var Botel?

Botel var datter av Nils Andersen Nikka. Han hadde noen rein bla. a. på Dragsfjellet og Stordalsfjllet. Der hadde han en teltplass som er opphav til navnet på fjellgruva Nikkateltet på Drag.

Botel Nilsdatter Nikka ble født på Fredly på Hellandsberg, Tysfjord den 5. september 1853. Foreldrene var Nils Andersen Nikka (f. 1805) og Susanna Larsdatter Kusam (f.1819). I kirkeboknotatet ved Botels dåp, står far oppført som nomadiserende lap og familien flyttet omkring. De er registrert Dragsmark i 1857, i Sommerset Langnes i 1865, i Kjelomi i 1871, på Hellandssommarset i 1875. Rundt 1880 slo familien seg til på Kløtran i Hamarøy, hvor de fikk husmannsplass et stykke fra gården. Denne plassen fikk navnet Nikka-plassen. (Andersen, 1990). Faren hadde noen reinsdyr og hadde bl.a et telt eller lavvo på Dragsfjellet. Ved etablering av gruvedrift på Drag, begynte man etter hvert å bryte fjell og etablere gruver på fjellet, bl a i området der Nikka hadde lavvoen sin. Gruva fikk navnet Nikkateltet.

Botel bodde med familien på Kløtran, da hun fikk sønnen Nils i 1881. Faren var Anders Andersen Gælok, Eitervik, Hamarøy. Da sønnen var 5-6 år flyttet hun til Helland og ble gjeter hos gaardbruger Ole Andersen i Øver-stuen ved Kråfjellet, på gården Helland østre. Nils gjette sammen med henne. Ingen var så godt kjent i Hellandsmarka som Botel og Nils. (Åsheim, 1995) Deres landskap var mellom Vettfjellet og Dragsvannet, og straks seg fra Helland til Hillingspollen. I 1900 var Nils 19 år og registrert som fisker.

På et eller annet tidspunkt mellom 1900 og 1910, fikk Botel og Nils sitt eget husly, en gamme like ved sjøen på Helland. Gammen hadde to rom. Et bislag og et oppholdsrom med ovn i. Her var det bl.a. en seng for Nils og en for Botel. Oppholdsrommet hadde tregulv og to vinduer. Det fortelles at Botel alltid hadde dette tregulvet hvitskurt. I bislaget var det jordgulv, men ikke vindu. (Åsheim, 1995)

Botel ble boende på Helland sammen med sin sønn, hele sitt liv. Hun døde på Fredly, Helland, 88 år gammel. Hun er gravlagt på Kjøpsnes kirkegård.

Sett i ettertidens lys, burde dette vannet også navngis etter hvem Botel var, ikke bare hva hun ble skrevet som. Man burde derfor få godkjent stedsnavnet Buothajávvre. Slik kunne dette vannet bli et komplet kulturminne.

Ragnhild Lien, 2016

Gjeter Botel og sønnen Nils. Botel døde på Fredly, Helland i 1941, 88 år gammel. Nils avtjente militærtjeneste i årene rundt 1901-1903. Foto: R. Rotvik, Ibestad. Nils ble 90 år, han døde på Helland i 1971.

Botelgammen på Helland. Tegnet av Harald Nils Nilsen, presentert Årbok for Tysfjord 1995. Bygget av Jørgen Iversen, Helland. (Åsheim. 1995)

Kilder:

Andersen, Kurt Tore. Reinsamer på Hamarøy på 1800-tallet. Notat. Delt og distribuert fritt. Ca 1990.

Digitalarkivet. Minesteralbok Lødingen 1814-1863. Døpte 1853. Kirkeboksnotat. Scanna kirkebøker.

Norgeskartet.no Kart over Drag, Helland, Innhavet. Pr. 2017

Statens Kartverk. Stedsnr 442544 (Botelvatnet), Hamarøy kommune 442544 Kartverket.no

Storjord, Thorbjørn. Tysfjord Divtasvuodna. Samiske og norske stadnamn. Bok, Forlag Árran.1998

Åsheim, Bergljot Nilsen. Botel og Nils i gammen. Artikkel Årbok for Tysfjord 1995.