Forså / Foarso

Det samiske navnet på Forså er Foarso. I følge O. Ryghs “Norske gårdsnavn” kan gårdsnavnet trolig utledes fra at Forså ligger ved en “faldende Aa”. (Nielssen. 1990) Qvigstad registrerte samiske navn på Forså slik: Gors (Gols)- johko ell. For’sá. Adkomst til Forså med bil ved å ta av fra E6 Kalvikkrysset og følge veien til Kalvik. Ta av til høyre på bomvei til Forså, Rørvik og Nevervik.

Noen stedsnavn i Forså gir tanker om en samisk tilstedeværelse, som Tjuosskombrygga, et parti ved Forsåelva. Første ledd er likt det lulesamiske ordet tjuoskot, som betyr galoppere, springe i firsprang (om dyr) og minner også om tjuoskadahka, som betyr galoppspor, spor etter dyr i fullt firsprang. (Kintel. 2010).Andre navn er Sennmyra og Mossgamhågen. Se også Kjærfjellet.
De første gårdene i Tysfjord var høymiddelaldergårder med norrøn bosetning (1000-1350) og var lokalisert i den ytterste del av Tysfjord. Forså var den innerste av disse gårdene. Med unntak av Tysnes var alle gårdene øde etter Svartedauen (1400 tallet). Bosettinga på 1500-tallet, konkluderer med at Tysfjord var et samisk kjerneområde. I 1559 bodde det en samisk familie i Forså, viser de skattelistene fra de svenske skatteoppkreverne. I 1607 var det samisk bosetningene på gårdene fra Leiknesbø til Helland. I 1610 ble det laget liste over betalt nordmannsskatt i Tysfjord. Her finner vi Svend Forsaa, i 1611 dukker også Niels i Forsaa opp. Thorben Ennerson betalte finneskatt.(Nielssen. 1990). Siden da har Forså hatt både samisk og norsk bosetning. Forså ble etter hvert omfattet av finneodelsystemet, i likhet med andre samiske gårder. Les mer om gården i Tysfjord gårds- og slektshistorie. (Hassel. 2016)
I folketellinga for 1865 finner vi to husmannsplasser under Forså: Tykkskogen (Tyskeskoug) og Hustoft. I 1900 var det ytterligere tre som alle gikk under navnet Faarsaa. Ble utpå 1900 skilt ut som egne bruk.
Langåsen i Tysfjord var fram til starten av 1800 tallet en del av nabogården Forså. Langåsen var rydningsplass under gården Forså frem til begynnelsen av 1800.
I 1801 i Forsamark bodde det tre familier – “Fjældfinner” – som drev med Rensdyr og Fiskeri.
Av Ragnhild Lien, 2016.

Moloen i Forså. Foto: Museum Nord.

.

Kilder:
Digitalarkivet. Folkeellingen 1801. Forså, Tysfjord.
Hassel, Isak Kjerpeseth.Tysfjord gårds- og slektshistorie. Forså. 2016. Tysfjord kommune. file:///C:/Users/Ragnhild/Downloads/64.%252BFORSA%20(1).pdf
Kintel, Anders. Lulesamisk-norsk ordbok. Sametinget. Bokverk og søkerbasert tjeneste. 2010.
Nielssen, Alf Ragnar. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie. IV. Fra steinalderen til 1700-tallet. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord kommuner. 1990.
Qvigstad, Just. De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker. Institutt for sammenlignende kulturforskning. Nettbok. 1938. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Qvigstad_1938,_s._000_5.jpg