Gállodievva

Gállodievva er en bratt bergformasjon (gállo), ca 80 moh, vendt mot fjorden, på Kjær/ Tjierre. Kjær hovedgård ligger på ca 70 moh og er dermed særlig iøynefallende som den gården på Tysfjord vestside som ligger høyest i terrenget. De øvrige ligger ved sjøen, med kort vei til naust og båter.

Haldor A. Jenssen, prest i Tysfjord i perioden 1914-1935, gjorde et poeng av at gården ligger høyt i terrenget, da han beskrev Kjær i «Tysfjords Trompet» (Jenssen, 1935):

Høyt og fritt bær klubben gaarden Ytre Kjær.

Gaardens sjøvei er av tyngste laget;

til gjengjæld er da fjæld og skog og bumark nær;

man lever, bor og bygger der paa taket.

Kjær «hviler på» en naturformasjon som Jensen beskrev som klubben, men det festet seg ikke som stedsnavn. Det finnes flere steder i Tysfjord som heter Klubben, bl.a. i Mannfjord, der kalles Klubben for Slubbo på samisk. (Kartverket, 2016) Formasjonen som «bærer» Kjær, er en gállodievva (et avrundet skalleformet berg, 80 moh), og heter følgelig Gállodievva. Det har ikke norsk parallellnavn.

Gállodievva har navn etter sin formasjon. Gállo har etter lulesamisk-norsk ordbok, to betydninger: steinblokk, stor stein og panne, pannebrask, skalle, samt dievva betyr bakke, haug. (Kintel, 2010). Det er en stor avrundet steinhaug som stikker den bratteste siden som en pannebrask ut i fjorden. I sin formasjon ligner Gállodievva et fjell i Hellemofjorden som hetter Gállotjåhkká, men har en helt annen dimensjon.

Da Quikstad i 1938 registrerte stedsnavn på Kjær, var han ikke tilstede, men registrerte Gal´la- som et stedsnavn. Navneform Gal´la gir ingen mening som stedsnavn, men han har satt en tankestrek bak, noe som kan forstås som et første ledd av et navn. Selv lærte jeg stedsnavnene på Kjær av de voksne, den eldste var født på Kjær rundt 1870. Nevnte omstendigheter rundt registreringen, kan forstås at han var informert om Gállodievva.

I ettertid har noen uten lokal kjennskap til Kjær, tolket Galla som stedsnavn på gården Kjær, Kjærfjellet og Kjærvatnet, noe som nok var en forhastet slutning. (Storjord, 1998). Gállodievva er en avgrenset enhet på Kjær.

At naturformasjonen gállodievva ble nevnt så ofte at den til slutt ble oppfattet som et navn, kan forklares som en mulig merkeformasjon for å gjøre sjøfarende oppmerksom på Kjærskjæret som ligger utenfor Gállodievva. Fjorden er dyp mellom Kjær og Hulløy og relativt dypt på innsiden av det store Kjærskjæret, som er en potensiell fare for båtfarende, da den ligger usynlig under vannflaten ved høyvann. Ved lavvann vises skjæret omtrent som på kartutsnittet, men den undersjøiske delen av skjæret antydes i et langt større område. Ved høyvann er alt under vannoverflaten.

Gállodievva ble langt på vei regnet som en del av innmarka, selv om den ikke egner seg til å dyrke noe. Det dyrkede arealet gikk helt inn til «porten» av Gállodievva, som i historisk tid har vært lekeplass for barn. Her var små plasser for plukking av multer, tyttebær og blåbær, egnet for barns aktivitet. Stedet inngikk også i «rituell» sammenheng, som f.eks. gjemming av etterbyrden etter fødsel, tømming av dåpsvann. (Moksness, 2014).

–

Ragnhild Lien, 2016.

Gállodievva ca 80 moh

–

Gállatjåhkå 708 moh.. (Hellmofjorden)

Kilder:

Jenssen, Haldor A. Tysfjords Trompet. Bok. 1935

Kartverket. Norgeibilder.no Tysfjord. Søkerbasert tjeneste. 2016

Kartverket. Norgeskartet.no. Tysfjord. Søkerbasert tjeneste. 2016

Kintel, Anders. Lulesamisk-norsk ordbok. Sametinget. Bokverk og søkerbasert tjeneste. 2010.

Moksness, Ragnhild. Personlig meddelelse, 2014.

Qvigstad, Just: De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (1938). Bok.

Storjord, Thorbjørn.Tysfjord Divtasvuodna. Samiske og norske stadnamn. Bok. Árran lulesamisk senter. Drag. 1998.