Stedsnavnet Jennygruven ble vedtatt av Statens kartverk i 1992. Det er registrert som uttaksdeponi ved bergverk. (Statens Kartverk, 1992). Lokalt kalles stedet Jennygruva. Samtidig ble Jennyhågen godkjent som navn på en haug like ved, mens skrivemåten Jennyhaugen ble avslått. Fra Jennygruva ble det tatt ut førsteklasses feltspat, som bl.a, brukes til fremstilling av forskjellige typer glass, porselen, keramikk, glasur og emalje.

Jenny Kristine Hansen, født i mai 1889 på Drag, fant steinen som skulle bli begynnelsen på mer enn 100-års industrihistorie på Drag. Mora var Katrine Johnsen Soungir, faren var jernbanearbeider Hans Ankel Lie Pedersen. Jenny bodde på Sommerset ved Dragskrysset.

.

Artikkel i Årbok for Tysfjord, 1997:

Personene i denne fortellingen er Jenny Hansen, Katrine Johnsen (mor), Peder Johnsen (onkel) og Isak Olsen fra Moa:

» Det var en kveld tidlig på sommeren at Jenny hadde vært et ærend nede på Drag. På heimturen var ho innom onkelen Erik (Geira). Da ho gikk derfra, tok ho en snarvei over en haug like overfor husan til onkelen. Oppe på haugen stoppet hun opp litt og såg utover landskapet.

Da ho snur seg for å gå ned til «Nerveien», som ho skal gå heim, blir hun var noen kvite steiner som stikker opp av mosen. Ho tar opp noen steina og ser på dem. Det er en som ho synes ser så kvit og rein ut, at ho vil ta den med heim. På heimturen ser ho flere ganger på det ho har funnet.

Da ho kommer heim til Sommerset, hører ho at dem er opp enda, sannsynligvis er der besøk. Ho legger steinen forsiktig fra seg i bislaget før ho går inn. idet ho skal til å lukke opp døra og går inn hører ho at det er han Isak på Moa som er der. Han har vært en tur i Varpa for å prøve laksen. På heimturen svinger han innom Sommerset for å ta seg en prat med han Per John og søstra ho Katrina.

Når ho Jenny er kommet inn spør de om ho hører noe nytt nede fra Drag, og Isak spøker om ho har vært og sett etter kavaler siden ho virker så tankefull.

Nei sier ho, men ho har funnet en fin stein, Isak blir straks interessert og ber om å få se den. Jenny henter inn steinen og gir den til Isak. Han studerer den vel og lenge, og han sier at han vil sende den inn og få den undersøkt. Isak hadde interesse for stein og mineraler.

De ble enige om at Isak skulle sende den inn for å få vite hva det var slags steinsort. Praten gikk videre og det spredte seg en viss optimisme der i stua på Sommerset, kunne det være noe som kunne gi arbeid til folk. Utpå sommeren kom Isak tilbake og forteller at han har fått svar angående steinen, og at det er førsteklasses feltspat som brukes til bla. porselen.

Senere ble det gruvedrift der Jenny fant steinen, og gruva fikk navnet Jennygruva, sannsynligvis fikk den navnet etter ho som fant steinen den sommerkvelden.» (SIN, 1997)

.

Oppstart av gruvedrifta.

Gruvedrifta i Jennygruva startet 27. mai 1908 av svensken Radman, som inngikk en leieavtale hos grunneier Ellingsen for kvarts og feltspat. Den gang visste man lite om hva slags betydning dette skulle få i et nytt århundre. Schattenstein overtok driften i 1914. I årene som fulgte vokste gruvevirksomheten. Det ble utvunnet både feltspat og kvarts. Kvartsen ble sendt til Meråker smelteverk og feltspaten ble eksportert, særlig til England, men også noen laster til Russland og Tyskland. Gruvedrifta ekspanderte og teller i dag mange gruver, de fleste drives ikke i dag. Jennygruva er fortsatt i drift, og drives av Arne Ellingsen.

Men historia begynte altså for drøye 100 år siden, da Jenny tok vare på en stein hun fant og viste den til noen som hadde interesse og kunnskap om, at dette måtte undersøkes nærmere! Den første gruva fikk navnet Jennygruva, og både bumenn og samer ble ansatt som arbeidere i gruvene. Dette ble begynnelsen på et industriforetak som i 2008 – 100 år senere – knyttet Ájluokta/Drag til den globale høyteknologien. (Gruvehistorie.no 2016)

Det hører med til historien at Radmanns kone også het Jenny. Det har vært antydet at hun kunne være opphav til gruvens navn, men leser man litt gruvehistorie ser man at den som fant steinen, ofte ble den som er opphav til navnet på den første gruven. Det er lokale Jenny, samejenta av Soungirslekt, som fant steinen og er direkte årsak til at Drags industrieventyr startet i 1908. Selvsagt fikk gruva bære hennes navn.

Ragnhild Lien, 2016.

Kilder:

Digitalarkivet. Ministerialbok Tysfjord 1889-1903. Døpte 1889.https://media.digitalarkivet.no/view/6704/34998/3

Gruvehistorie.no 2016. webside. http://gruvehistorie.no/

SIN, Jenny-Gruva. Årbok for Tysfjord, 1997, Tysfjord Lokalhistorielag.

Statens Kartverk. Jennygruven. Webside. 1992. http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=7548215.41&lon=543263.38&sok=jennygruven

Statens Kartverk. Jennyhågen. Webside. 1992. http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=7548324.08&lon=543426.04&sok=Jennyh%C3%A5gen